Ida-Pida

For noen dager siden oppdaget jeg noen kløende stikk (eller bitt) på armen. Hjelpes! Hva er dette? Hjernen gikk på femtegir og deretter i revers; hvor hadde jeg sett slike stikk før? Nei, ingen arkiverte filer om emnet var lagret i hjernebarken.
Jeg spurte Svennusen om han hadde noe lignende på kroppen; BINGO! Det hadde han.

Først beskylte vi Reidun for å ha pådratt seg en eller annen smittsom sykdom, for så å overføre den til oss. JÆVLA KATTEKREK! Men hvor skulle hun fått den sykdommen fra? Reidun har jo ikke vært utenfor døra én eneste gang, i hele sitt liv! Ok. Da måtte vi tenke i andre baner, og ikke minst finne ut HVA slags mindreverdige vesener som hadde påført oss stikk!
Tenke, tenke... Det kunne jo ikke være mygg eller tunefluer, for det er for tidlig på sesongen for den slags råskap. Midd kunne det ikke være, for det er jo et like vanlig inventar i huset som mat i kjøleskapet. Etter å ha elimenert fluer, bananfluer osv, kom vi fram til at det måtte være LOPPER! WÆÆÆ! Vi hadde blitt angrepet av lopper!

Igjen beskylte vi Reidun for å ha dratt med seg faenskapen inn i huset, men nok en gang: hun hadde jo ikke vært utenfor døra.
Da var vi nødt til å bruke GOOGLE. Søkte opp "LOPPER", og fant ut hvor loppene vanligvis oppholder seg. Dette fant vi ut: klær, fugler og dyr. Loppene kan også oppholde seg i gulvtepper, men da får man gjerne stikk på beina, og det hadde vi ikke (loppene kan sikkert oppholde seg på andre steder også, men dette er ingen biologi-forelesning). Da måtte det være klærne. Men det var jo litt merkelig at de hadde hatt loppe-party i bare våre klær, og ikke i Emil sine (han har ikke fått stikk). Vi fant til slutt kilden: sengetøyet.

For noen dager siden la jeg på nytt sengetøy. Jeg tok på et sengetøy som lå innerst i skapet, sikkert ikke brukt på et halvt år.

Å, herre min hatt - mens jeg har rullet meg rundt i sengetøyet, og ant fred og ingen fare, har altså disse små, oppkastiske skapningene klatret på meg, som om jeg skulle vært et stort fjell (noe jeg ikke er, siden jeg ikke er smellfeit), spist seg gode og mette på bekostning av meg, og i det hele tatt bare vært sykt ekle!

GREIT! Jævlig dårlig gjort, men nå skal de få svi. Sendte en faks til loppekongen i stad hvor jeg erklærte krig. Ha! Mon tro hvor mange av de som lever etter at jeg har kokt både loppekongen, hæren hans og boligene deres på 90 GRADER! Etterpå (synd for de som fortsatt klorer seg fast til livet) skal jeg tromle de så hardt i tørketrommelen at de verken vet opp eller ned på verden - i hvertfall ikke min verden. Og sist, men ikke minst, så skal jeg riste sengetøyet så hardt at de resterende loppene havner i en vanndam utenfor soveromsvinduet mitt. Der skal de sakte, men sikkert DRUKNE!

Som dere kanskje skjønner, har jeg mye å gjøre akkurat nå. Det er full krig. Skal gi dere en status på situasjonen etter at krigen er over.

Dagens ord: beskyld ikke andre for ugjerninger, før du har sjekket fakta med GOOGLE.

Her er et bilde av en loppe:



Snakkes!

Hei! Oppdaterer i dag også, jeg. Er ikke noe annet å gjøre i dag. Vent litt, nå ljuger jeg. Det er egentlig mye som skulle vært gjort, og som bør gjøres, men hallo, det handler om å prioritere.

Satt meg ned i stad med bøkene mine, i håp om å bli litt klokere mtp den KNALLURE teorien til Einstein, men det endte med at jeg klødde meg i hodet, fjernet en god del flass fra hodebunnen (trodde det bare var gamle griser som har flass, jeg), og satt meg ned i sofaen og så på sauen Timmy.
Lillegutt la seg for en drøy time siden, og nå sitter jeg her MUTT ALENE!

Egentlig hadde jeg lyst til å bake en kake i dag, men fikk plutselig ikke lyst allikevel. OG egentlig hadde jeg lyst til å trene i dag, men når jeg så det bedretne været som herjet utenfor døra i dag tidlig, så fikk jeg plutselig ikke lyst allikevel. Like greit at jeg ga blaffen i kaka, for jeg har ikke lyst til å bli feit heller. Lysten er ikke helt på plass i dag, som dere kanskje skjønner. Mulig den kommer tilbake i løpet av kvelden, når vaskemaskinen er ferdig.

Å, merker at det støver av oppdateringen min i dag, men det får bare være. Jeg er like lite kreativ som jeg var i går, og jeg må ha glemt igjen den gode humoren og intelligensen min på bardisken i helga. Dessuten blir jeg alltid så jævlig deppa når det regner ute.

Har allikevel tenkt til å slenge ut DAGENS ORD, og dagens ord lyder som følgende: Det lønner seg å gå inn i seg selv en gang i blant, men husk at det også lønner seg å komme ut igjen.

Vi snakkes - på gjensyn!

P.S. Fikk akkurat en telefon fra lillesøster. Hun har vært og trena i kveld - den tredje gangen denne uka. GREAT! Nå følte jeg meg i hvertfall bra! DUST!

Følte egentlig for å legge ut et interessant bilde i dag, men så fikk jeg plutselig ikke lyst allikevel. Det får bli med dette:



Denne lurvete saken er den eneste påskekyllingen som har fått plass hos
meg i år.

Hei!

Om søndagen kom jeg over noe som jeg skulle kommet over før: årets morsomste blogger. Han kaller seg selv for Bøtta Pedersen, og er i følge seg selv en halvfeit homo. Jeg trodde jeg skulle ramle av stolen når jeg leste bloggen hans. HERREGUD, for en type! Han må bare oppleves. Fyren eier jo ikke filter og snakker rett ut i fra ræva si.
Her er linken til bloggen hans: www.dagensvalium.com

Så da lurer jeg på en ting, og det er hvordan man kan få seg til å være så morsom? Er det et talent man er født med, eller kan det trenes opp? Hvor i alle dager får man morsomhetene sine fra?
Når man leser f.eks en morsom vits og ler seg skakk av den, og når man deretter er ferdig med å le seg skakk, skulle man jo faktisk ønske at det var en selv som hadde funnet på vitsen.
Jeg har, i løpet av mitt snart 22årige lange liv, funnet på èn fattig vits. Det var en vits som bare jeg lo av. Da er man ikke særlig kreativ!
Nå tror sikkert dere at jeg kommer til å fortelle dere denne vitsen, men det skjer ikke. Føler at jeg bør komme opp med noe bedre en en liten vits om to bananer.
Jeg skal, fra og med i dag, bli kreativ. Jeg skal hoste opp årets vits. Jeg skal gjøre det med livet som innsats. Jeg skal få dere til å ramle av stolen!

Nok om det. Over til noe mer kjedelig. I dag skal jeg på jobben. Foreløpig har jeg vært oppe i mange timer. Har allerede rukket å kjøre lillegutt i barnehagen, slikka sol på verandaen hos lillesøster, og satt på en klesvask.
Egentlig skulle jeg ikke gjort noe av dette, for det begynner å nærme seg EKSAMEN. Min dårlige samvittighet knager på meg like hardt som trange sko - jeg har nesten ikke begynt å lese en gang. Og det er ikke bare èn eksamen som skal gjennomføres, men FIRE! Kan noen vennligs sende meg fem kilo med motivasjon, et halvt tonn med leseglede, og tusen tonn med hjerneceller høye på amfetamin? Da hadde jeg blitt glad. Andre tips og triks i forhold til eksamener kan bare brenne. Eller, hvis noen tilfeldigvis kjenner et avkommet etter Einstein, så kan du be vedkommende komme hit og forklare meg hva faen Einstein mente på da han kom opp med relativitetsteorien? Noe så DUMT! ALT ER RELATIVT!!!!!!!! (som dere kanskje skjønner så skal jeg ha eksamen i fysikk).

Nei, nå får en se og gjøre noe her. Den inkompetente katta mi klarer ikke en gang å gå i kjøleskapet og ta seg mat selv. Da må jo jeg ta ansvar.

Men for all del, det finnes jo verre problemer her i livet. Vi som egentlig har det bra, syter litt for mye, syns jeg.

Legger ut et bilde av en som definitivt gjør livet verdt å leve:


Lille gutten min, Emil:) Jeg er så glad i deg!



Dagens ord: det er liten vits i å gå med for trange sko: du får bare gnagsår uansett.

Tolk det som dere vil, og ha en fin dag videre. Og husk: ALT ER RELATIVT!!!!!!!!!!





 

Hei!

I går var jeg en tur ute på byen. I dag er jeg straffet for det! Så det blir nok lenge til neste gang. Det var forsvidt veldig moro, men altfor kaldt. Glemte kameraet mitt, så det blir ingen bilder fra gårsdagens strabeser.

Men det blir derimot et bilde av:



med en påfølgende historie.

Det sies at det er sunt å ta tran - det gjør godt for kroppen og hjernen. Nyere forskning viser at hvis man gir barn tran fra de er helt små, så får man lurere unger.
Jeg tenker at jeg har mest sannsynlig har fått flere liter med tran daglig helt fra fødselen av, siden jeg er så lur. Min kjære søster er ikke helt enig. Følg med!

Her forleden var jeg, som vanlig, på Oslo S. Jeg gikk gjennom hallen, på vei mot toget som skulle frakte meg hjem for dagen. Litt utpå sidelinja sto det to selgere (Jeg FORBANNER selgere, og mener at selgere ikke har livets rett). I løpet av de siste årene har jeg vært et lett bytte for enhver selger, og denne dagen var intet unntak. Selger-Laila fikk huket tak i meg, og jeg var med ett solgt. I løpet av TO minutter hadde jeg et abonnement på "FRI FLYT" i min hule hånd, og med på "kjøpet" hadde jeg fått en hel boks gratis. Selger-Laila, med de vakre tennene og den glødende huden (hadde selger-Laila sett like jævlig ut som en jeg kjenner, hadde jeg nok flyktet i panikk), var veldig fornøyd. Hun kan ikke klandres, for det er jo morsomt å lure kjøtthuer.
Noen dager og piller senere, fortalte jeg dette til min kjære søster.

Dialog:

Ida: Jeg kommer til å bli kjempe smart, for nå tar jeg tran.
Stine: Jaha?
Ida: Ja, jeg ble stoppet av en selger på Oslo S her om dagen, og fikk med en hel boks gratis.
Stine: Jaha?
Ida: Saken er jo den at jeg ble "lurt" til å begynne og abonnere på "FRI FLYT". Jeg hater selgere.
Stine: Jaha?
Ida: Men det kan egentlig være det samme, for nå skal jeg jo tross alt bli litt smartere. Pillene var visst best i test, og.
Stine: Men hadde du tatt tran litt før, hadde du jo vært smart nok til å si nei til selgeren.

DAMN! Godt poeng.

Konklusjon: Stine var den som fikk masse tran HELE tiden da hun var liten, mens jeg fikk ingen ting.

Jeg laget ikke nyttårsforsett for 2010, men siden vi ikke er lenger ut i året enn mars, føler jeg at det ikke er for sent.

Nyttårsforsett for år 2010: ALDRI mer bli lurt av en jævla selgerfaen. Jeg skal ALDRI mer synes synd på dem, for at de er så dumme at de ikke kan finne seg en annen jobb som ikke innbærer å plage meg, eller andre mennesker til blods! Jeg skal ALDRI mer, i hele mitt liv, ta telefonen hvis jeg har noen som helst mistanke om at det er en selger som ringer. Og hvis det samme nummeret ringer tilbake, opptil flere ganger, skal jeg TA TELEFONEN OG GI VEDKOMMENDE SÅ SYKT MYE KJEFT AT HAN/HUN MÅ LEGGE SEG INN ETTERPÅ!
Jeg skal aldri mer la meg lure av et pent smil og en glødende hud - jeg skal i stedet for tråkke vedkommende på foten!

Nå er jeg lei av å skrive om, og tenke på selgere. Jeg har en kake i kjøleskapet som jeg har tenkt til å kose meg med.

Kveldens ord: Man blir ikke syk av å benytte seg av offentlige toaletter, med mindre man slikker på doringen.



Ha en fortsatt fin kveld!

Hipp, hipp! I dag er det lørdag!

Hva skal man ta seg til? Egentlig så har jeg lyst til å krype sammen i forsterstilling og sove til mandag, men DET går jo ikke. Reidun har holdt meg våken i HELE natt - hun er bare så utrolig slitsom. Skal absolutt ligge i sengen min, og gjerne på hodeputa. Til slutt rabla det for meg! Jeg kastet henne på hue og ræva ut, og slang igjen døra rett foran nesa på ho! Ha! -der fikk du, ditt kattekrek! Men hvis du tror at jeg fikk sove godt etterpå, så tar du feil. Reidun er ikke den som gir seg uten å klore på døra i tre timer etterpå!!!! Men jeg slapp henne ikke inn igjen.

Emil stod opp i dag tidlig, uten at vi hørte ham. Halvannen time senere hadde han fordøyd en og en halv GOD MORGEN-yoghurt - den siste halvdelen hadde han smurt utover stuebordet. Fint! Men så veloppdragen som han er, sa han unnskyld, og skulle aldri gjøre det mer.

I skrivende stund er frokosten fordøyd, Emil er på fluejakt, Svend slapper av og Reidun er også på fluejakt.

I kveld var det meningen at jeg skulle til Oslo på påskevors, men det ble det ikke noe av. Lurer på hva jeg skal finne på i stedet. Er det noen som har forslag?:)



Legger ut et bilde av Emil og meg. Han har blitt så stor!:)


Snakkes!

Hei, og god morgen!

For min del er morgenen helt ræva - jeg har hatt feber siden i går, og ikke nok med det; i skrivende stund har Reidun sluppet en liten, men illeluktende, bønne (Reidun er katten min). Jeg er helt utsultet, men eier ikke apetitt - dilemma!
Nå var det forsåvidt ikke meningen at jeg skulle klage så mye, men jeg må bare klage, for det er sånn jeg er.

Det jeg egentlig skal fram til med dette innelegget er følgende: jeg vet ikke lenger hva jeg skal blogge om - er altså helt tom for idèer. Det skjer ikke mye spennende i livet mitt, og siden jeg ikke har fulgt med på nyheter den siste tiden, har jeg ingen anelse om hva som foregår rundt meg.
JODA, har jo selvfølgelig fått med meg at snøen har smeltet og at det snart er vår, men det er jo like uinteressant å blogge om som det er å blogge om at jeg ikke har noe å blogge om. DAMN!

Som dere skjønner er det nødvendig for meg å få noen forslag på hva jeg kan blogge om. Forslag legges selvfølgelig i KOMMENTARFELTET!

Legger ut et bilde av kattekreket mitt:




Legger også ut et bilde av det massive blåmerket jeg pådro meg etter en
noe mislykket tur med t-heisen:


Og til sist legger jeg ut et bilde av verdens vakreste gutt, lille Emil:




GOD BEDRING!

Ah! Endelig hjemme fra en fan(a)tastisk fjelltur. Reisemålet dette året var Skeikampen - som for øvrig er et meget flott sted! Alpinsenteret var middels stort, og det passet min stedssans veldig godt. Langrensløypene var også veldig fine, men GUD så lange! Skal komme tilbake til langrennsløypene.
Reisekompisene var mormor og Tore, og sammen med disse to skulle vi (Emil,Svend og jeg) presse oss inn i en 45m2 stor "hytte". Overraskende nok var "hytta" større enn jeg hadde antatt - den hadde faktisk sengeplasser til ca åtte peeps.

Ja, ja. Etter at vi hadde ankommet og fått rigget oss til, var det duket for "feskemedda". Skulle man holde ut i både alpinbakken og langrensløypene, og fullføre helgen i Bjørgen/Svindal-stil måtte det litt omega3 til - ikke noe annet. Helt sant, altså. Jeg er jo topp trent i utgangspunktet.  Nå var ikke planen å legge ut i det lange og det breie om "feskemeddan", men jeg måtte bare ha med at jeg har spist fisk.

Svend hadde selvfølgelig tatt en sveip over yr.no for å finne ut om været på fredag (vi ankom "hytta" på torsdag) var noe å samle på, og han kunne konstatere at det var det; noe snø tidlig på dagen, sol fra 12.00 og utover. JIPPI! Knallforhold i bakken! MEN, den gang ei! På fredag morgen våknet vi opp til en tåke like feit som snørra til busemannen, men fader eller, jeg skulle i bakken - det kunne jo faktisk bli sol i løpet av noen timer! Optimisten og Svennusen raste opp i bakken, men lillegutt på slep. Siden lillegutt nå er tre år, så var det på tide at vi introduserte ham for slalomski. Han var i utgangspunktet veldig optimistisk til å stå på slalom, men han ble veldig skuffet når han faktisk så hva det gikk ut på. Det hele endte med at reisekompisene måtte være barnevakter, mens Svennusen og jeg utforsket løypene med en synsradius på tre meter (tåka ville jo ikke forsvinne).
Vi fikk da stått litt, men siden verken jeg eller noen andre, ikke så en dritt i tåka hadde jeg ingen mulighet til å vise fram Svindal-triksa mine. DAMN!

Dagen etterpå (altså på lørdag) stod vi opp i en nogenlunde anstendig tid, for vi skulle jo tross alt stå på langrenn. Og siden reisefølget mitt absolutt ikke kan sammenlignes med Bjørgen og CO, måtte vi begynne i god tid. Tore og jeg dura opp på senteret for å leie en pulk til lillegutt, og etter at vi hadde plassert lillegutt i pulken og spent på oss skia, bar det ut i løypene. Og WOW! Noe av det første jeg ser i sporet er en hare som løper rett foran meg - det er ikke ofte man ser. Merkelig nok var haren antrukket i en brun pels, og så vidt jeg vet er harer hvite om vinteren.
Nok om haren (som egentlig var et ekorn, ble jeg fortalt).

Sånn ca tre hundre meter inn i løypa trodde jeg at min siste time var kommet - skia var sykt bakglatte og det var uutholdelig å gå på dem. Helten min, Svennusen, kom meg til unnsetning og gøra de inn med litt gugge. Jepp, det var flott det, helt til jeg fikk IS I RUBBEN! Nå kom jeg verken framover eller bakover! Men altså, det gikk jo på et vis, for VIPS! så hadde vi gått en halv mil.
Plutselig, ut av det blå, oppsto det en situasjon som tvang meg til nærmeste toalett. Tore mente på at nærmeste toalett var å finne på en kafè som lå SÅ nærme altså - jeg måtte bare ned en bakke, rundt en sving og opp en bakke. Ja, ja, tenkte jeg for meg selv. Så nøden som jeg var la jeg i vei, i en slags Northug-stil - det hastet mer enn noensinne å få komme på dass. Vel framme ved kafeen hadde jeg virkelig IKKE kjørt ned en bakke, rundt en sving og opp en bakke; jeg hadde kjørt hundre - og - ørten mil på ski! NOEN skulle få lov til å massere beina mine når jeg kom tilbake!

Reisefølget hadde i mellomtiden satt seg ned i et lite område utenfor løypene. De hadde allerede sittet der en stund da jeg kom tilbake. Jeg var helt utslitt, men ved godt mot - jeg hadde tross fått gjort det jeg hadde gått hundre - og - ørten mil for! Ah, det var altså så godt med en liten hvil!

Mormor filmer: "Ja, nå har vi altså funnet oss en liten plass vi kan sitte og kose oss på. Været er fint, og Ida har vært på do".

What? Er det virkelig noe å si på film?

Vi brøt i hvertfall ut i latter og da forsvant sola, og da måtte vi gå hjemover siden det ble kaldt. På vei ut fra rasteplassen festet det seg barnåler under skia. Og hva har man da? Jo, BARNÅLER I RUBBEN!

Uansett, vi kom oss helskinnet tilbake til "hytta". Da var vi bare helt umåtelig slitne. Og her kommer det en ting jeg aldri trodde at jeg kom til å innrømme: det var jeg som var mest sliten. Reisekompisene, som forøvrig er over seksti år, var i overraskende fin form - tar av meg hatten for dere. Men altså, nå hadde jeg gått 1,3 MIL på ski, mens de andre bare hadde gått èn.

Skulle gjerne lagt ut noen bilder fra turen vår, men vi glemte jo selvfølgelig kamera hjemme. Hadde jeg hatt med kamera skulle jeg tatt bilde av det massive blåmerket jeg pådro meg etter å ha sloss med den utviklingshemmede skiheisen - det tok jo bare helt av. I tillegg skulle jeg lagt ut bilder av andre enn meg selv, da.
Hvis jeg finner kabelen til mobilen min, kan det hende jeg legger ut de tre bildene jeg husket på å ta med telefonkameraet.

Vil gjerne anbefale Skeikampen til alle - stedet er jo bare helt knall!

God natt!

Hei!

Søker herved en vaskedame/mann for litt hyggelig samvær med mitt evige rot og min tre meter høye klesvask (når jeg tenker meg om bør du helst være en dame, for mannfolka klarer faen ikke se forskjell på en langkost og en dobørste engang).
Du bør være mindre pen og litt dvask i skinka - aller helst bør du ikke se ut i måneskinn (vi husker vel alle hva som skjedde mellom Gaby Solis og den smukke gartneren?). Du bør ha bein som tåler litt trappegåing, for jeg har nemlig TO trapper! Så hvis du har like tynne bein som en giraff (eller i verste fall ser ut som en giraff), eller har like feite lår som en jeg kjenner, ber jeg deg søke jobb et annet sted.
Videre søker jeg en person med dårlig humør (er du smørblid, kan jeg love deg at geipen kommer til å henge med det samme du setter dine bein inn i gangen min - det er det like greit at du er sur fra før av), en som har seks'er i norsk skriftlig (muntlig er det ingen krav om, så for min del kan du snakke ugle-språket forlengs og baklengs - jeg kommer ikke til å være hjemme uansett) og en som liker å tømme kattedasser.
Skulle nettopp DU være så heldig å få jobb hos meg, må du legge fram en politiattest; jeg kan nemlig ikke fordra tanken på å ha kleptomane eller prostituerte rekende hjemme hos meg.
Kan dette være noe for deg? Ta kontakt snarest!

For tiden er det min kjære lillesøster som slaver hjemme hos meg. Sånn ca fem dager etter at ho har fått lønning, er kontoen hennes tom. Da pleier hun å krype til meg for å få jobb. Hos meg er det alltid jobb! Her forleden snakket ho om at det kanskje ikke var så dumt om ho begynte å spare litt penger. Hva faen! SPARE? Det betyr jo ikke noe annet enn at kontoen hennes aldri kommer til å tømme seg - ergo: jeg må gjøre rent SELV!

Som du kanskje skjønner så haster det med en ansettelse av en ny vaskedame/mann! Det kan faktisk hende at ho begynner å spare!

P.S. jeg er ikke lat!

Er det bare jeg, i dette tafatte samfunnet som vi lever i, som irriterer seg over SKRIVEFEIL? Hvis du er dysletiker så kan du se bort i fra dette innlegget. Hvis du bare er så dum at du ikke skjønner hvor og når man skal bruke OG og Å, så kan du LESE VIDERE!
Hver eneste dag kommer jeg over skrivefeil - og vet du? Det finnes ikke noe i hele verden som irriterer meg mer enn SKRIVEFEIL ( Jo, forresten..det er èn ting som irriterer meg mer, og det er SMELLFEITE MENNESKER SOM SPISER HAMBURGERE PÅ MCDONALDS!). For all del - jeg sitter ikke her og skryter på meg perfekt grammatikk - vi har da alle våre feil (jeg vet foreløpig ikke hva mine feil er).

Jeg leser blogger nesten hver eneste dag. Mange blogger er veldig artige og nyttige, men noen er helt håpløse. Jeg må nesten spy hver gang jeg f.eks leser i en blogg at vedkommende har hatt det veldig "korselig i dursjen i helga lixom". Wææææ! KORSELIG? DURSJEN? LIXOM? For å ikke snakke om hele setningen i seg selv? Det kan vel nesten ikke kalles en setning. SKAMMELIG! Korselig skrives KOSELIG, dursjen skrives DUSJEN, og lixom skrives LIKSOM!

Nok om det.. Over til noe så banalt som OG - og - Å-skrivefeil. Jeg kan forstå at det er litt vanskelig å holde styr på OG og Å, men det er faktisk ikke så veldig vanskelig - man behøver bare å høre litt på meg! Her kommer et prakteksempel på en klassisk feil: Jeg å Reidar er ute å går! Når ble "Reidar" og "går" et infinitiv? ALDRI! Ordet "går" står i presens!!!! Og "Reidar" har aldri vært eller kommer aldri til å bli et infinitiv! Tipper det demrer for noen av dere nå? Dette var visst noe vi lærte på skolen i, ja, skal vi se, FEMTE klasse!

Uansett, her er dagens leksjon: OG skal brukes når det er nødvendig å binde sammen setninger og personer, OG skal også brukes foran verb som står i presens (det betyr nå-tid). Her er et eksempel: "jeg er ute OG går (presens) en tur sammen med Line OG Kai" (binder sammen personer i en setning). Nå skal jeg konstruere en setning med Å i: "jeg liker å gå (infintiv) tur". Skjønner dere tegninga?
Husker dere hvordan dere bøyer verb? Eller, husker dere i det hele tatt hva verb ER? Ikke? Da foreslår jeg at dere slår opp i en ordbok - hvis dere har en, da.

Hadde planer om å gjøre innlegget litt morsomt, med en twist av ironi og sarkasme, men nå gikk jeg for langt; Å lære dere grammatikk er gørr kjedelig - det har mest sannsynlig ingen ting for seg. Jeg kan godt (ikke gått) holde på i det uendelige, men det gidder jeg ikke i dag. Nå skal jeg ut en tur i det flotte (ikke flåtte) været, for nå har jeg vært (ikke vert) ute på lange evigheter. Hadde planer om Å gå ut litt tidligere (ikke tiderligere), men det var alt for kaldt (ikke kalt). Det er mulig jeg kommer med en liten leksjon (ikke lekson) i grammatikk litt senere, men nå er jeg helt vill (ikke vil) etter å komme meg ut.

Forresten, det er lurt å ta visse (ikke vise) utsagn med en klype salt!

dag i Særp! Soooolen skinner og jeg holder på å fryse ihjel! At det var seksten blå til morgenen i dag kom en smule overraskende på; vi har nemlig skrudd ned varmekablene (strømmen er jo så jævlig dyr). Det er nøyaktig 16 varmegrader inne i stua. Er det rart jeg fryser? NEI!
Men...nok om det. Tenkte jeg skulle legge ut bildene fra bowlingkvelden min. Ahhh, jeg blir altså så flau over meg selv noen ganger. Jeg tok jo selvfølgelig noen øl, og så fjortis som jeg er så skulle de drikkes fort! Det er jo ikke så ofte jeg er ute og koser meg, så følte at jeg måtte dra'n helt ut!
Dialog:

Ida: Heeeey! Mona, jooo! Jeg ser to Mona'er! Du skal vel ikke dra nå?
Mona: *latter* Du gjør det ja, Ida. Jo, jeg skal dra nå - det begynner å bli seint.
Ida: Jeg har ingen planer om å dra enda, for det er jo sååå sjeldent jeg er ute at nå må jeg bare koooose meg litt!
Osv, osv, osv... Har heldigvis glemt resten!



Hm? Hva? Hvem? Hvor? Ah, på Torbekken, ja...



I Love ØL!



Og det gjør Mona også....



Solide sko må man ha!



Riktig utgangsstilling er også viktig...resultatet blir da......

......dette.. Kan dessverre ikke skryte på meg "strike" - i det hele tatt! Det er ikke MIN feil!



Her derimot, jubles det over "strike"... Bra for laget, da:)



Ja, ja. Vi kom jo på andre plass, da.. High five!



Analyserer hva som gikk galt. Vi skulle jo vinne! Hvordan kunne det skje?



...jeg har ingen anelse! "Heeey! Er'e no mer viiiin å få her?"



Nei, jeg fikk ikke mer vin på Torsbekken...turen gikk derfor videre til Dickens!
Maren og jeg liker å henge på toaletter.



Denne fyren inspirerte Maren.


Vel hjemme! Lettere beruset, kuldeskadet i føttene og vondt i lommeboka.
Takk til pappa som kom og hentet meg:)

Nå er det 17,3 grader i stua og jeg lurer på om jeg skal dra skrotten ut i vedskjulet for å hente litt ved.



Jeg blåste i det.. Svends sjarmerende stil ga meg latterkrampe! Du er bare
såååå kul, Svennus!



Bildene er forresten tatt på julebordet med jobben til Svend. Jeg tok ansvar og
rattet fatt, mens Svend tok øl og dermed på stumpen han datt!

Før jeg avslutter tenkte jeg å legge ut et bilde av lille sjarmisen min....

.....Emil!



See you later alligator!:)